Fremtidshåp og brustne drømmer

Hvilke tanker skal jeg formidle om situasjonen… Det virker så håpløst og meningsløst… Mennesker som har drømmer om et liv og en fremtid, blir behandlet som fanger.

I de tyrkiske flyktningleirene blir voksne og barn slått og sparket, forteller de som overlever ferden til Europa.

Når Listhaug og co. skulle besøke Cesme, som er byen de fleste reiser ut ifra Tyrkia, ble flyktingene jaget ut av leiren og ut i skogen så det skulle se ut som forholdene i leirene var bra (og ikke det overfylte kaos det egentlig er)…

Da var det temperaturen rundt 0 grader og de fleste var dårlig kledt…

Brustne drømmer
Brustne drømmer… Et Iransk pass, en flybillett og et lodd i Tyrkisk Nasjonallotteri, som vi fant på stranden i Chios. Denne flyktningen vant dessverre ikke den store gevinsten…

Disse stakkars menneskene tar med seg hele sin familie og reiser fra ALT de eier. Hva får et menneske til å gjøre det? Bare et helvete der de kommer fra og håpet om et liv og en bedre fremtid i Europa.

Kan vi tilby alle det? Nei, det kan vi selvfølgelig ikke, men verdenssamfunnet MÅ jo kunne finne en politisk løsning på denne katastrofen! Verdens ledere MÅ jo kunne snakke sammen og la disse menneskene kunne få en fremtid der de mest ønsker det, i sitt hjemland.

En lyktningebåt ankommer stranden på Chios hjulpet av The Spanish Lifeguard's sjøteam
En lyktningebåt ankommer stranden på Chios om natten hjulpet av fantastiske og frivillige Spanish Lifeguard’s sjøteam

Jeg snakket med en Sudansk mamma som hadde vært på flukt med sin familie med fire barn i en måned. De hadde gått og gått, og håpet at Europa hadde en fremtid å tilby dem – og hva kunne jeg si…

Jeg kunne bare være et medmennske for henne, hennes barn og mann, der og da – gi dem tørre klær og tilby dem plass i bilen min fordi de var så kalde.

Jeg kunne vise dem at det også finnes gode mennesker på denne jorden – jeg kunne være en dråpe i havet.

flyktningebaby
Kari med to måneder gammel flyktningebaby på stranden i Chios

Jeg får samarbeide med så utrolig mange flotte mennesker, som holder hodet kaldt og hjerte varmt i denne ekstremt vanskelige situasjonen.

Takk spesielt til min fantastiske koordinator kollega, Annette Groth. Jeg føler meg svært privilegert som har mulighet til å få være et medmenneske i denne katastrofen.

Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor
Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor

Vår første vakt

Speider mot Tyrkia
Speider mot Tyrkia

Idag, 17/1 skulle Silje og jeg ha vår første vakt fra klokken 14 til 20. Vi møtte opp i resepsjonen klokken 11 for å få opplæring i hva vi skulle gjøre på vakten, ruten vi skulle følge osv.

Karoline hadde full oversikt og loset oss trygt gjennom ruten og utkikkspunktene.

Hun lærte oss også hvordan vi skulle pakke bilen og hun viste oss det medisinske utstyret. Jeg er så heldig å ha vakt sammen med Silje som snart er ferdig utdannet lege.

Vi kjørte til utkiktspunktene og fant det punktet vi hadde best oversikt ifra. Vi kikket og kikket og så mange båter som la ut fra Tyrkia… Været er dårlig nå og heldigvis så vi ingen flyktninge-båter legge ut.

Dimitri
Dimitri

Vi vet imidlertid at det står rundt 1500 flyktninger i Tyrkia og venter på bra vær.

Ved utkikkspunktet Agia Eleni ble vi invitert inn til en kjempehyggelig lokal mann som heter Dimitri og som alle kjenner. Han har brukt all sin fritid på å hjelpe flyktninger siden 1992!

Så var det hjem til Sun Village hvor det skjønne vertskapet hadde 3 retters middag klar.

Vi skal på vakt i igjen i morgen tidlig klokken åtte. God natt:-)

Fremme på Chios

Full leiebilSent i går kveld landet jeg på flyplassen på Chios etter å ha vært på reise siden halv fem om morgenen. Måtte bookes om pga. forsinkelser forårsaket av snøvær på Flesland og fikk et ekstra stopp i Frankfurt i tillegg til København og Athen.

Hadde med 4 svære bager – hvorav 3 med klær til flyktninger innsamlet i Oslo og Bergen. Fikk med to gratis med SAS og betalte kr. 178 for hver av de andre (overvekt/ekstra bagasje).

Leiebilen stod klar på flyplassen. Den var smekkfull da bagasjen var lastet inn. Ble godt tatt imot på Sun Village hvor jeg skal bo. Fikk også en hyggelig prat med koordinator, Angelika.