Flyktninger – hvem har ansvaret?

Flyktningene kommer – det er i allefall helt sikkert… Men hvem har egentligt ansvaret? Og hva er å ha ansvaret… Politikken i Europa ser nå ut til å være: “Jeg er meg selv nærmest…”

Det synes som at lederene tenker: “Bare vi stenger grensene og lukker øynene, så eksisterer ikke flyktning problemet lenger.”  Men jeg spør meg selv: “Er dette løsningen?”

internering av flyktninger
Hellas tvinges til å stenge grensene og internere flyktningene

Historien viser oss at det til alle tider har vært mennesker som flykter fra sitt land. Nå er det sivile – i øyeblikket mest kvinner og barn – fra Syria, Afganistan, Iran og Irak som er i denne situasjonen.

Under annen verdenskrig var det mange i våre norske (og europeiske) familier som måtte flykte – og vi tok det som en selvfølge at de fikk hjelp der de flyktet til. Bør vi ikke kjenne vår historie, og forsøke å hjelpe mennesker som er på flukt fra et helvete de selv ikke har bestemt å være en del av…

EU har nylig bestemt at Hellas ikke får være en del av Schengen avtalen dersom de ikke “får orden på” flyktningekrisen. Men er det Hellas sitt anvar at fluktruten fra Afganistan, Syria, Iran og Irak i stor grad (tilfeldigvis basert på geografi) går gjennom Hellas – og at kyniske menneskesmuglere i Tyrkia sender mange av dem ut på en kostbar og potensiell dødelig reise til de greske strendene?

janne hegna
Janne Hegna er koordinator for Dråpen i havet og har vært på Chios siden 15 januar.

Hellas sin desperate løsning på eventuell utestenging fra Schengen, er nå å bygge såkalt HOT SPOT leirer for flyktningene. Dette betyr i realiteten at de greske myndighetene nå selv må ta hele ansvaret for flyktningene. Frem til nå har det på Chios vært frivillige organisasjonene, som Flyktninghjelpen, Røde kors, Dråpen i havet, lokale frivillige og andre frivillige, som har stått for førstelinjetjenesten. Det er fortsatt mange frivillige aktører som kan og ønsker å arbeide med flyktninger.

På de nye HOT SPOT stedene er det militæret og politiet som skal drive campene (på oppdrag fra myndighetene).

Myndighetene planlegger nå å ta hele ansvaret for flyktningene, men med knappe ressurser og med krav om omstilling på minimal tid – og i dragsuget forsvinner dessverre antagelig velfungerende registreringsentra (som Tabakika) og velfungerende flyktningleirer (som Souda). Istedet oprettes HOT SPOT leiren Vial, og tilsynelatende uten at det er testet at den faktisk vil kunne fungere som tenkt.

vial leir
Ny flyktningeleir ligner mer på konsentrasjonsleir.

De frivillige er i utgangspunktet utestengt, med det resultat at flyktningene ikke får neppe får tilstrekkelig mat – det er det jo frivillige som har sørget for til nå, både i Tabakika og Souda. De får neppe heller nødvendige klær – det er det også de frivillige som har organisert.

Jeg var nettopp på et møte med gresk militære, politi, diverse andre etater samt viseborgermesteren og forklarte  hvorfor det var et stort problem at Dråpen i havet ikke slipper inn i Vial. Heldigvis lot det seg gjøre med tilgang etter at vi var blitt enige om at alle Dråpen folkene måtte fylle ut skjema avgi kopi av pass. Vi får derfor inngang i Vial med egen ID.

klasebomber
Syrer som slapp med skrekken etter klasebombe angrep.

I Souda og Tabakika fikk vi adgang fordi vi hadde Dråpen i havet vester, som viste at vi var medmennesker som brydde oss om andre mennesker i en svært vanskelig situasjon…

Europa synes i ferd med å utvikle seg til et langt mindre medmenneskelig og kaldere samfunn…

Vial ser ut som – og vil sannsynelig fungere mer som – et fengsel, og jeg tenker jeg har sett dette før i historiebøkene. Historien gjentar seg og vi er igjen på vei til å internere mennesker som i konsentrasjonsleire fra en tid ingen ønsker seg tilbake til…

Store porter og piggtråd stenger disse menneskene ute fra friheten – en frihetsberøvelse som i fengsel, men uten lov og dom. Kan dette være riktig? Jeg er dessverre sikker på at historien vil dømme oss – som vi har lest om i historietimene på skolen om andre regimer, vi ikke ønsker å identifisere oss med.

Jeg håper inderlig at politikere og alle vi i Europa, som stemmer på dem, kan finne en løsning for disse stakkars menneskene, som er mer verdig og medmenneskelig enn det vi nå er vitne til!

Fremtidshåp og brustne drømmer

Hvilke tanker skal jeg formidle om situasjonen… Det virker så håpløst og meningsløst… Mennesker som har drømmer om et liv og en fremtid, blir behandlet som fanger.

I de tyrkiske flyktningleirene blir voksne og barn slått og sparket, forteller de som overlever ferden til Europa.

Når Listhaug og co. skulle besøke Cesme, som er byen de fleste reiser ut ifra Tyrkia, ble flyktingene jaget ut av leiren og ut i skogen så det skulle se ut som forholdene i leirene var bra (og ikke det overfylte kaos det egentlig er)…

Da var det temperaturen rundt 0 grader og de fleste var dårlig kledt…

Brustne drømmer
Brustne drømmer… Et Iransk pass, en flybillett og et lodd i Tyrkisk Nasjonallotteri, som vi fant på stranden i Chios. Denne flyktningen vant dessverre ikke den store gevinsten…

Disse stakkars menneskene tar med seg hele sin familie og reiser fra ALT de eier. Hva får et menneske til å gjøre det? Bare et helvete der de kommer fra og håpet om et liv og en bedre fremtid i Europa.

Kan vi tilby alle det? Nei, det kan vi selvfølgelig ikke, men verdenssamfunnet MÅ jo kunne finne en politisk løsning på denne katastrofen! Verdens ledere MÅ jo kunne snakke sammen og la disse menneskene kunne få en fremtid der de mest ønsker det, i sitt hjemland.

En lyktningebåt ankommer stranden på Chios hjulpet av The Spanish Lifeguard's sjøteam
En lyktningebåt ankommer stranden på Chios om natten hjulpet av fantastiske og frivillige Spanish Lifeguard’s sjøteam

Jeg snakket med en Sudansk mamma som hadde vært på flukt med sin familie med fire barn i en måned. De hadde gått og gått, og håpet at Europa hadde en fremtid å tilby dem – og hva kunne jeg si…

Jeg kunne bare være et medmennske for henne, hennes barn og mann, der og da – gi dem tørre klær og tilby dem plass i bilen min fordi de var så kalde.

Jeg kunne vise dem at det også finnes gode mennesker på denne jorden – jeg kunne være en dråpe i havet.

flyktningebaby
Kari med to måneder gammel flyktningebaby på stranden i Chios

Jeg får samarbeide med så utrolig mange flotte mennesker, som holder hodet kaldt og hjerte varmt i denne ekstremt vanskelige situasjonen.

Takk spesielt til min fantastiske koordinator kollega, Annette Groth. Jeg føler meg svært privilegert som har mulighet til å få være et medmenneske i denne katastrofen.

Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor
Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor

Besøk i flyktningeleiren Souda

Jeg hadde vakt fra halv to i natt til åtte i dag morges. Det var svært gode værforhold for flyktningene på overfarten i natt, men tyrkisk kystvakt saumfarer kysten med store lyskastere så de måtte gjemme seg i perioder.

Soloppgang på stranden i dag tidlig
Soloppgang på stranden i dag tidlig

Vi har også vært på besøk i flyktningleiren Souda hvor vi delte ut leker til barna.

Der traff vi også seks flyktninger som dessverre ikke så langt hadde kommet seg videre; to fordi de venter på familiene sine, to fordi ikke papirene var i orden og to unge brødre som var klar for å reise, men ikke hadde mer penger til videre transport.

Etter samtale med en lokal flyktninghjelper som heter, Thula, bestemte jeg meg for å betale ferge billetten deres så de kunne komme seg over til Athen (og videre derfra). Thula har kontakter, så hun kan få ordnet videre transport.

Hege, Hilde og Lars ble med meg inn i leiren igjen. Gjett om brødrene ble glade for å få billetter og mulighet til å komme seg videre fra Chios.

Glade syriske brødre
Glade syriske brødre med nye klær og fergebilett

Guttene er på mine to sønners alder og eide ikke annet enn klærne de sto og gikk i (og klærne hadde absolutt sett bedre dager).

Vi fikk ordnet nye klær, soveposer, mat og drikke til guttene og ønsket dem god reise videre og lykke til.

Jeg krysser fingrene og håper det går bra med dem !

Nå skal jeg sove litt. Skal ha vakt igjen halv tre i natt – tidligere dersom det kommer båter. Det gjør det antagelig, fordi vi har fortsatt stille og fint vær. Har vakt frem til åtte, men kan bli lengre dersom vi må følge flyktningene til registrerings leiren Tabakika.

Første dag på jobb

Janne sorterer skoJeg begynte min første dag som frivillig flyktninge-hjelper i går, 16/1, med å være med Anne til registrerings-campen i Tabakika.

Der var det bare å ta fatt. Lagrene måtte fylles opp og klær, sko, leker etc måtte sorteres.

Vi kjørte ruten som vi i Dråpen har ansvar for og besøkte “Piratene” , noen frivillige lokale som står på hele døgnet for flyktningene – helt utrolig flott!

Vi hentet Hege i en flyktningleir på vei til “first response” kurs med Greske Røde Kors klokken fire – veldig nyttig.

På hotellet var det middag når vi kom hjem. Rett nede i gaten er det en koselig kafe hvor vi møttes for sosialt samvær og så var det natt.