Flyktninger – hvem har ansvaret?

Flyktningene kommer – det er i allefall helt sikkert… Men hvem har egentligt ansvaret? Og hva er å ha ansvaret… Politikken i Europa ser nå ut til å være: “Jeg er meg selv nærmest…”

Det synes som at lederene tenker: “Bare vi stenger grensene og lukker øynene, så eksisterer ikke flyktning problemet lenger.”  Men jeg spør meg selv: “Er dette løsningen?”

internering av flyktninger
Hellas tvinges til å stenge grensene og internere flyktningene

Historien viser oss at det til alle tider har vært mennesker som flykter fra sitt land. Nå er det sivile – i øyeblikket mest kvinner og barn – fra Syria, Afganistan, Iran og Irak som er i denne situasjonen.

Under annen verdenskrig var det mange i våre norske (og europeiske) familier som måtte flykte – og vi tok det som en selvfølge at de fikk hjelp der de flyktet til. Bør vi ikke kjenne vår historie, og forsøke å hjelpe mennesker som er på flukt fra et helvete de selv ikke har bestemt å være en del av…

EU har nylig bestemt at Hellas ikke får være en del av Schengen avtalen dersom de ikke “får orden på” flyktningekrisen. Men er det Hellas sitt anvar at fluktruten fra Afganistan, Syria, Iran og Irak i stor grad (tilfeldigvis basert på geografi) går gjennom Hellas – og at kyniske menneskesmuglere i Tyrkia sender mange av dem ut på en kostbar og potensiell dødelig reise til de greske strendene?

janne hegna
Janne Hegna er koordinator for Dråpen i havet og har vært på Chios siden 15 januar.

Hellas sin desperate løsning på eventuell utestenging fra Schengen, er nå å bygge såkalt HOT SPOT leirer for flyktningene. Dette betyr i realiteten at de greske myndighetene nå selv må ta hele ansvaret for flyktningene. Frem til nå har det på Chios vært frivillige organisasjonene, som Flyktninghjelpen, Røde kors, Dråpen i havet, lokale frivillige og andre frivillige, som har stått for førstelinjetjenesten. Det er fortsatt mange frivillige aktører som kan og ønsker å arbeide med flyktninger.

På de nye HOT SPOT stedene er det militæret og politiet som skal drive campene (på oppdrag fra myndighetene).

Myndighetene planlegger nå å ta hele ansvaret for flyktningene, men med knappe ressurser og med krav om omstilling på minimal tid – og i dragsuget forsvinner dessverre antagelig velfungerende registreringsentra (som Tabakika) og velfungerende flyktningleirer (som Souda). Istedet oprettes HOT SPOT leiren Vial, og tilsynelatende uten at det er testet at den faktisk vil kunne fungere som tenkt.

vial leir
Ny flyktningeleir ligner mer på konsentrasjonsleir.

De frivillige er i utgangspunktet utestengt, med det resultat at flyktningene ikke får neppe får tilstrekkelig mat – det er det jo frivillige som har sørget for til nå, både i Tabakika og Souda. De får neppe heller nødvendige klær – det er det også de frivillige som har organisert.

Jeg var nettopp på et møte med gresk militære, politi, diverse andre etater samt viseborgermesteren og forklarte  hvorfor det var et stort problem at Dråpen i havet ikke slipper inn i Vial. Heldigvis lot det seg gjøre med tilgang etter at vi var blitt enige om at alle Dråpen folkene måtte fylle ut skjema avgi kopi av pass. Vi får derfor inngang i Vial med egen ID.

klasebomber
Syrer som slapp med skrekken etter klasebombe angrep.

I Souda og Tabakika fikk vi adgang fordi vi hadde Dråpen i havet vester, som viste at vi var medmennesker som brydde oss om andre mennesker i en svært vanskelig situasjon…

Europa synes i ferd med å utvikle seg til et langt mindre medmenneskelig og kaldere samfunn…

Vial ser ut som – og vil sannsynelig fungere mer som – et fengsel, og jeg tenker jeg har sett dette før i historiebøkene. Historien gjentar seg og vi er igjen på vei til å internere mennesker som i konsentrasjonsleire fra en tid ingen ønsker seg tilbake til…

Store porter og piggtråd stenger disse menneskene ute fra friheten – en frihetsberøvelse som i fengsel, men uten lov og dom. Kan dette være riktig? Jeg er dessverre sikker på at historien vil dømme oss – som vi har lest om i historietimene på skolen om andre regimer, vi ikke ønsker å identifisere oss med.

Jeg håper inderlig at politikere og alle vi i Europa, som stemmer på dem, kan finne en løsning for disse stakkars menneskene, som er mer verdig og medmenneskelig enn det vi nå er vitne til!

Annette Groth skriver om sine erfaringer på Chios

Silje Fure skriver om erfaringer fra Chios

Ondskap satt i system

Flyktningene, som kommer fra Syria, Afganistan, Pakistan, Irak og Iran, må bruke menneske-smuglere for å komme seg til Chios.

Flyktningen forteller at de blir tilbudt en “all-inclusive pakke” som inkluderer reise til Hellas i en cruisebåt (som de får se bilde av), klær og mat på Chios – og gode innkvarterings forhold under veis videre til deres bestemmelses sted.

Dette tilbudet er vær avhengig og de betaler 500 euro hvis det er dårlig vær, 1000 euro hvis det er greit vær og mellom 1500 og 2000 euro hvis det er fint vær.

Disse stakkars menneskene som har reist fra alt de eide, betaler luksuspris for en svært ubehagelig, utrygg og potensielt dødelig overfart (i en skrøpelig gummibåt) – en tur som europeere kan gjøre helt trygt i en skikkelig båt for 10 euro. Alt det andre de er blitt lovet, får de ikke (dersom ikke frivillige trår til og hjelper).

Flyktningene blir meget overrasket og redde når de kommer til den udugelige gummibåten og får flytevester som ikke virker særlig sikre. Da blir de ofte truet med kniv og skytevåpen – så de må bare komme seg uti båten…

Hvis det er dårlig vær i Cesme og bølgene er høye inn mot land tar menneskesmuglerne dem i egne båter ut forbi bølgene og hiver dem i vannet slik at de må komme seg opp i gummibåten selv. Etter det har de en skrøpelig gummibåt og en liten motor – og lysene i Chios – å navigere etter (og dette er ikke sjøfolk – og mange kan ikke svømme).

Noen menneskesmuglere tauer gummibåtene inn til tyrkisk side igjen etter avgang for så å kreve betaling på nytt!

En natt og morgen det kom 15 båter, møtte Afsane (som snakker flytende arabisk, farsi/persisk og fem andre språk) og jeg en gutt som hadde blitt mishandlet av menneskesmuglerne. De hadde helt kokende vann over armene hans. Vi måtte få tak i lege fordi sårene var så store og stygge, så vi ringte Isabella i Spanish Lifeguards, men hun var blitt syk så da kontaktet vi WAHA (Women and Health Alliance International) som også har lege. Han ble forbundet og fikk smertestillende.

Den skadete gutten kom om morgenen i halv seks tiden. Da hadde vi vært på vakt siden kl 23 og allerede tatt imot 9 båter (med 60 mennesker pr båt). Vi fulgte ham inn i registrerings-campen, Tabakika, fordi bussen som frakter flyktningene til Tabakika hadde gått mens han ble behandlet av lege. Vi måtte hjelpe ham gjennom registreringen fordi han virket så sløv. Vi fikk ham gjennom alt det formelle og først i køen der hvor alle blir registrert offisielt.

brannskader
Gutt med brannskader påført av menneskesmuglere

Jeg møtte ham dagen etter i Tabakika og da var han heldigvis ved friskt mot. Dagen etter dro vi til Souda for å sjekke om han hadde det bra. Han hadde ikke fått nytt skift siden Tabakika, og Afsane som er helsearbeider, tenkte hun kunne skifte bandasje. Det viste seg dessverre at vi ikke hadde alt utstyret som skulle til for å skifte på sårene, så vi kontaktet lege i campen. Det var litt merkelig at gutten med skader ikke hadde fått noen informasjon om at det fantes lege på Souda – og på døren til legen stod det bare forkortelsen til organisasjonen WAHA.

Vi møtte også en kurdisk familie fra Irak bestående av besteforeldre og to voksne barnebarn. Foreldrene til de to jentene var blitt halshugd av Taliban. Familien håpet inderlig på en fremtid i Europa…

kurdisk familie
Kurdisk familie med besteforeldre og barnebarn. Barnas foreldre er drept av  Taliban.

Det finnes så mye kynisme og ondskap rundt disse sårbare menneskene på flukt. Afsane og jeg skulle følge noen flyktninger på ferden til Athen. Da oppdaget vi at billetten deres var på en ferge som hadde gått kl to om natten den dagen de skulle ta fergen. Disse menneskene kan ikke forskjell på pm og am og dette brukes kynisk av en araber, som er ansatt av fergeselskapet, slik at flyktningene som er så uheldig å ikke forstå, må kjøpe ny billett fordi fergen er gått… Afsane konfronterte denne såkalte tolken om dette og vi har kontaktet flyktninghjelpen og også fergeselskapet for å få slutt på dette.

At andre mennesker kan utnytte disse menneskene som er så sårbare, er uforståelig. Jeg tenker det er godt de møter “Dråpene” på deres vei som er medmennesker og bare vil dem vel.

Jeg er stolt av å være en Dråpe i havet!

Døgnet rundt

Det er en stund siden siste innlegg. Her kommer en liten oppdatering for å vise at jeg fortsatt lever og er ved godt mot.

Her går det stort sett døgnet rundt! Når jeg ikke sover, er jeg enten på patrulje og tar imot båter, eller i en av flyktning leirene, eller deler ut mat til flyktninger, eller er i møter med myndigheter og andre organisasjoner vi samarbeider med. Det har vært uvær her så flyktningene som har greid å ta seg over, har vært i dårlig i forfatning og tildels hatt skader som trenger behandling.

Janne speider mot Tyrkia
Vi patruljerer kystlinjen og speider kontinuerlig mot Tyrkia for å se om båter er på vei. De fleste kommer om natten når det er tryggest.

Jeg får sove mellom 3 og 5 timer hver natt og har ikke hatt tid til å sjekke e-mail på en noen dager. Til de av dere som har behov for å komme i kontakt med meg, treffes jeg lettest ved tekstmelding.

Jeg må innrømme at jeg er ganske sliten etterhvert, men det er utrolig givende å være her sammen med masse flotte folk som bare vil det beste for disse menneskene.

Flyktningene ankommer i svært skrøpelige farkoster som går i oppløsning ved første møte med den greske kystlinjen - og dessverre ofte før.
Flyktningene ankommer i svært skrøpelige farkoster som går i oppløsning ved første møte med den greske kystlinjen – og dessverre ofte før.

I dag patruljerer jeg frem til åtte i kveld. Vi er litt lite folk nå pga. uværet. Flere sitter fast i Athen fordi de ikke får landet på Chios. Vi samarbeider med en fantastisk lege som jobber frivillig for Spanish Lifeguards. Hun har vært her 3 uker og har nettopp fått beskjed fra sjefen sin i Spania at hun kan være tre uker til! Vi samarbeider ellers med Flyktninghjelpen og Unisef, men disse organisasjonene har bare ansvar for flyktningeleirene.

Er nettopp ferdig med et møte med vise-borgermesteren på Chios angående flyktningekrisen og hvordan man skal håndtere turist sesongen. Dette er naturligvis noe som bekymrer myndighetene på en øy som har turistnæring som viktig inntektskilde. Ellers gleder jeg meg til at min søster, Monica kommer nedover til Chios og Dråpen i Havet 16.2 og vår sønn, Endre noen dager senere.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan få være her nede og hjelpe disse menneskene !

Fremtidshåp og brustne drømmer

Hvilke tanker skal jeg formidle om situasjonen… Det virker så håpløst og meningsløst… Mennesker som har drømmer om et liv og en fremtid, blir behandlet som fanger.

I de tyrkiske flyktningleirene blir voksne og barn slått og sparket, forteller de som overlever ferden til Europa.

Når Listhaug og co. skulle besøke Cesme, som er byen de fleste reiser ut ifra Tyrkia, ble flyktingene jaget ut av leiren og ut i skogen så det skulle se ut som forholdene i leirene var bra (og ikke det overfylte kaos det egentlig er)…

Da var det temperaturen rundt 0 grader og de fleste var dårlig kledt…

Brustne drømmer
Brustne drømmer… Et Iransk pass, en flybillett og et lodd i Tyrkisk Nasjonallotteri, som vi fant på stranden i Chios. Denne flyktningen vant dessverre ikke den store gevinsten…

Disse stakkars menneskene tar med seg hele sin familie og reiser fra ALT de eier. Hva får et menneske til å gjøre det? Bare et helvete der de kommer fra og håpet om et liv og en bedre fremtid i Europa.

Kan vi tilby alle det? Nei, det kan vi selvfølgelig ikke, men verdenssamfunnet MÅ jo kunne finne en politisk løsning på denne katastrofen! Verdens ledere MÅ jo kunne snakke sammen og la disse menneskene kunne få en fremtid der de mest ønsker det, i sitt hjemland.

En lyktningebåt ankommer stranden på Chios hjulpet av The Spanish Lifeguard's sjøteam
En lyktningebåt ankommer stranden på Chios om natten hjulpet av fantastiske og frivillige Spanish Lifeguard’s sjøteam

Jeg snakket med en Sudansk mamma som hadde vært på flukt med sin familie med fire barn i en måned. De hadde gått og gått, og håpet at Europa hadde en fremtid å tilby dem – og hva kunne jeg si…

Jeg kunne bare være et medmennske for henne, hennes barn og mann, der og da – gi dem tørre klær og tilby dem plass i bilen min fordi de var så kalde.

Jeg kunne vise dem at det også finnes gode mennesker på denne jorden – jeg kunne være en dråpe i havet.

flyktningebaby
Kari med to måneder gammel flyktningebaby på stranden i Chios

Jeg får samarbeide med så utrolig mange flotte mennesker, som holder hodet kaldt og hjerte varmt i denne ekstremt vanskelige situasjonen.

Takk spesielt til min fantastiske koordinator kollega, Annette Groth. Jeg føler meg svært privilegert som har mulighet til å få være et medmenneske i denne katastrofen.

Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor
Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor

Koordinator om dagen og flyktningehjelper om natten

Natt til torsdag og natt til fredag i forrige uke kom det mange båter med flyktninger og det ble en lange netter og morgener. Tabakika, registrerings campen og flyktningleiren Souda ble overfylt.

Vi hjalp til der det trengtes (og det var over alt) og prøvde å skape trygghet og ro. Annette og jeg var så heldige å få følge familien til denne lille jenten fra båten og til Tabakika.

Flyktningebaby
Flyktningebaby

Jeg ble for få dager siden utnevnt som koordinator for Dråpen i Havet her på Chios og har derved fått tilleggsoppgaver på dagtid med koordinering av virksomheten vår og møter med diverse etater og organisasjoner. Flyktningene kommer stort sett om natten.

Mobiltelefoner
Jeg holder styr på fire norske og greske mobiltelefoner…

I helgen har det vært uvær så vi har jobbet masse med å gjøre strendene rene for “flytevester”, klær, etc. Dette er et utrolig viktig arbeid, fordi sitteunderlag (som de falske flytevestene oftest er fylt med) ikke er nedbrytbart og skader dyrelivet.

På Lesvos har delfinene som var så berømte og populære forsvunnet pga. forurensning av “flytevester” og emergency blankets. Arbeidet på stranden føles så meningsfullt fordi vi kommer til en søppelplass og forlater en nydelig gresk strand når vi er ferdige.

Vi rydder stranden og fjerner blant annet hauger av falske flytevester fyllt med liggeunderlag og isolasjonsmateriale
Vi rydder stranden og fjerner blant annet hauger av falske flytevester fyllt med liggeunderlag og isolasjonsmateriale
flytearmer
Mange små barn drar ut på den farefulle ferden med dårlige flytearmer som eneste oppdriftsmiddel

Frivillige i Dråpen i Havet jobber med å ta i mot flyktningene fra båtene, følger dem og gir dem klær i registrerings campen. Videre rydder vi strendene slik at Chios fremdeles kan fremstå som den vidunderlige vakre øyen det er å feriere på.

Chios er en autentisk gresk øy som ikke er overtatt av store internationale hotell-kjeder eller reisebyrå. Her kan du fremdeles finne det genuint greske!

Volunteer on Chios

Welcome to my website !

My name is Janne Hegna. I am a Norwegian. I am married and we have 4 grown-up children. I hold a master degree in economics and management, and a bachelor in teaching.

I travelled to the Greek Isand of Chios in the beginning av January 2016 – and I have stayed here since – to volunteer helping refugees fleeing from war and violence.

From February to mid-October 2016 I worked as the Chios Field Coordinator for the Norwegian NGO “A Drop in the Ocean”.

I am still on Chios working as a volunteer, now focusing most on vulnerable refugees, especially children and mothers, cooperating with various national and international NGOs as well as the local authorities.

On this blog I will share my experience working for the refugee cause in cooperation with Greek and international NGO volunteers as well as the local authorities.

This is a sticky post informing about the blog. The newest post follows under. Please share a link to the blog or a post you like to others that may help by volunteering in Greece or donating money to Drop in the Ocean and other organisations  working for refugees.

På vei til Chios!

FrokostDa er jeg på vei til Chios for å være flyktninghjelper i Dråpen i Havet. På grunn av snø på rullebanen på Flesland var flyet forsinket.

Får derfor en ekstra mellomlanding i Frankfurt. Forhåpentligvis når jeg flyet Fra Athen til Chios hvor leiebilen min skal stå klar.

Har med meg tre svære bager med klær til flyktningene i tillegg til min egen bagasje.