Teaching refugees to swim

In Souda camp we decided it was a great idea to take advantage of the beautiful Aegean Sea in our morning activities. Initially we just took children into the water. We divided the volunteers into groups based on swimming ability.

Some volunteers went with the children that were unable to swim, some with the less able swimmers and some with the able swimmers.

_DSC9279-Edit
Boys enjoying a good swim

On the first day we realised that adults were also keen to join us and so our “swimming club” grew.

We now have at least 20 swimmers every day but often more and so far we have taught 6 children, 1 man and 1 women to swim!

_DSC9272-Edit
Diving into the Aegean Sea

In addition to the swimmers in the sea, we have families who come and watch their children learn to swim and socialise on the beach. As well as the volunteer (Drop) swimming teachers, we have refugees who help to teach.

_DSC9268
Refreshing bath just outside the Souda Camp

Our hope is that this activity continues all summer because not only does it engage and bring people and families together, but after the trauma of arriving the beaches of Chios Island in a flimsy dinghy boat, it helps children and adults regain confidence in the water.

Text: Amelia “Ellie” Stead, Drop in the Ocean, Chios.
Photo: Eirik “Photo Guy” Solheim, Drop in the Ocean, Chios.

Don’t just think. Act!

Thinking about going to Chios volunteering for the Norwegian NGO “A Drop in the Ocean”? Stop thinking and start acting!

All the time I hear the phrase: “I have been thinking about volunteering for refugee work with Drop in Ocean on Chios (or one of the other places in Greece where we operate”. My answer is: “Stop thinking and start acting!”. Just thinking about it is not going to do any good for the refugees… Further, you are loosing the possibility of a most important experience that you will never forget or regret!

A refugee couple hoping for a better future
A refugee couple hoping for a better future

During my stay on Chios volunteering as the coordinator of the activities of the “Drops” on this Greek Island, I have never heard a single volunteer expressing that he or she regrets going to Chios. On the contrary, many keep coming back…

It is not uncommon that volunteers describe the stay on Chios as “a once-in a lifetime experience” or “a turning point”, and that the stay “changed them (in a positive way)” and “broadened their minds”.

So what do the volunteers do on Chios (as of late May 2016)…? After having breakfast, we go to the Souda Refugee Camp (in Chios Town). By the way, you will need a rental car (for your own or sharing with 1-2 fellow volunteers).

We start handing out breakfast to approximately 1000 people in the Souda camp at 8:30. The breakfast consists of bread (sandwich, croissant etc.) and a boiled egg or a fruit (orange, banana). We try to vary the breakfast a bit from day to day.

Drop in the Ocean volunteer is playing with children in the Dipithe Camp
Drop in the Ocean volunteer is playing with children in the Dipithe Camp

At 9:30 we start serving breakfast for approximately 500 people in the nearby Dipithe Refugee Camp. During and after the meal we socialise with the refugees and make note of any special needs (such as baby milk, diapers, hygienic products, strollers for babys, clothes, shoes etc.) and play with the children.

A young mother and her two daughters in the breakfast line in Souda camp
A young mother and her two daughters in the breakfast line in Souda camp

We buy the food for the breakfast at a baker’s in Karfas. Georgio brings all the food himself to the camps in his van. Georgio shows his support for the refugees (and our work) by giving Drop in the Ocean a large discount.

Serving breakfast in the two camps is the sole responsibility of the Drop in the Ocean volunteers. If we don’t show up with food each morning, most of these poor people will have nothing to eat for breakfast.

People's Street Kitchen in Chios Town preparing soup for the refugees
People’s Street Kitchen in Chios Town preparing soup for the refugees
Our warehouse (provided by Kostas) fully stocked, including 80 baby strollers
Our warehouse (provided by Kostas) fully stocked, including 80 baby strollers

After serving breakfast the Drop in the Ocean volunteers assist as needed at the two street/soup kitchens on Chios Island, People’s Kitchen and Basque’s Kitchen, in preparing and serving lunch and dinner in the Souda and Dipithe camps. We also spend time in our warehouse (kindly provided by Kostas), collecting various items for the refugees and keeping it tidy and fully stocked.

 

Annette Groth skriver om sine erfaringer på Chios

Silje Fure skriver om erfaringer fra Chios

Ondskap satt i system

Flyktningene, som kommer fra Syria, Afganistan, Pakistan, Irak og Iran, må bruke menneske-smuglere for å komme seg til Chios.

Flyktningen forteller at de blir tilbudt en “all-inclusive pakke” som inkluderer reise til Hellas i en cruisebåt (som de får se bilde av), klær og mat på Chios – og gode innkvarterings forhold under veis videre til deres bestemmelses sted.

Dette tilbudet er vær avhengig og de betaler 500 euro hvis det er dårlig vær, 1000 euro hvis det er greit vær og mellom 1500 og 2000 euro hvis det er fint vær.

Disse stakkars menneskene som har reist fra alt de eide, betaler luksuspris for en svært ubehagelig, utrygg og potensielt dødelig overfart (i en skrøpelig gummibåt) – en tur som europeere kan gjøre helt trygt i en skikkelig båt for 10 euro. Alt det andre de er blitt lovet, får de ikke (dersom ikke frivillige trår til og hjelper).

Flyktningene blir meget overrasket og redde når de kommer til den udugelige gummibåten og får flytevester som ikke virker særlig sikre. Da blir de ofte truet med kniv og skytevåpen – så de må bare komme seg uti båten…

Hvis det er dårlig vær i Cesme og bølgene er høye inn mot land tar menneskesmuglerne dem i egne båter ut forbi bølgene og hiver dem i vannet slik at de må komme seg opp i gummibåten selv. Etter det har de en skrøpelig gummibåt og en liten motor – og lysene i Chios – å navigere etter (og dette er ikke sjøfolk – og mange kan ikke svømme).

Noen menneskesmuglere tauer gummibåtene inn til tyrkisk side igjen etter avgang for så å kreve betaling på nytt!

En natt og morgen det kom 15 båter, møtte Afsane (som snakker flytende arabisk, farsi/persisk og fem andre språk) og jeg en gutt som hadde blitt mishandlet av menneskesmuglerne. De hadde helt kokende vann over armene hans. Vi måtte få tak i lege fordi sårene var så store og stygge, så vi ringte Isabella i Spanish Lifeguards, men hun var blitt syk så da kontaktet vi WAHA (Women and Health Alliance International) som også har lege. Han ble forbundet og fikk smertestillende.

Den skadete gutten kom om morgenen i halv seks tiden. Da hadde vi vært på vakt siden kl 23 og allerede tatt imot 9 båter (med 60 mennesker pr båt). Vi fulgte ham inn i registrerings-campen, Tabakika, fordi bussen som frakter flyktningene til Tabakika hadde gått mens han ble behandlet av lege. Vi måtte hjelpe ham gjennom registreringen fordi han virket så sløv. Vi fikk ham gjennom alt det formelle og først i køen der hvor alle blir registrert offisielt.

brannskader
Gutt med brannskader påført av menneskesmuglere

Jeg møtte ham dagen etter i Tabakika og da var han heldigvis ved friskt mot. Dagen etter dro vi til Souda for å sjekke om han hadde det bra. Han hadde ikke fått nytt skift siden Tabakika, og Afsane som er helsearbeider, tenkte hun kunne skifte bandasje. Det viste seg dessverre at vi ikke hadde alt utstyret som skulle til for å skifte på sårene, så vi kontaktet lege i campen. Det var litt merkelig at gutten med skader ikke hadde fått noen informasjon om at det fantes lege på Souda – og på døren til legen stod det bare forkortelsen til organisasjonen WAHA.

Vi møtte også en kurdisk familie fra Irak bestående av besteforeldre og to voksne barnebarn. Foreldrene til de to jentene var blitt halshugd av Taliban. Familien håpet inderlig på en fremtid i Europa…

kurdisk familie
Kurdisk familie med besteforeldre og barnebarn. Barnas foreldre er drept av  Taliban.

Det finnes så mye kynisme og ondskap rundt disse sårbare menneskene på flukt. Afsane og jeg skulle følge noen flyktninger på ferden til Athen. Da oppdaget vi at billetten deres var på en ferge som hadde gått kl to om natten den dagen de skulle ta fergen. Disse menneskene kan ikke forskjell på pm og am og dette brukes kynisk av en araber, som er ansatt av fergeselskapet, slik at flyktningene som er så uheldig å ikke forstå, må kjøpe ny billett fordi fergen er gått… Afsane konfronterte denne såkalte tolken om dette og vi har kontaktet flyktninghjelpen og også fergeselskapet for å få slutt på dette.

At andre mennesker kan utnytte disse menneskene som er så sårbare, er uforståelig. Jeg tenker det er godt de møter “Dråpene” på deres vei som er medmennesker og bare vil dem vel.

Jeg er stolt av å være en Dråpe i havet!

Døgnet rundt

Det er en stund siden siste innlegg. Her kommer en liten oppdatering for å vise at jeg fortsatt lever og er ved godt mot.

Her går det stort sett døgnet rundt! Når jeg ikke sover, er jeg enten på patrulje og tar imot båter, eller i en av flyktning leirene, eller deler ut mat til flyktninger, eller er i møter med myndigheter og andre organisasjoner vi samarbeider med. Det har vært uvær her så flyktningene som har greid å ta seg over, har vært i dårlig i forfatning og tildels hatt skader som trenger behandling.

Janne speider mot Tyrkia
Vi patruljerer kystlinjen og speider kontinuerlig mot Tyrkia for å se om båter er på vei. De fleste kommer om natten når det er tryggest.

Jeg får sove mellom 3 og 5 timer hver natt og har ikke hatt tid til å sjekke e-mail på en noen dager. Til de av dere som har behov for å komme i kontakt med meg, treffes jeg lettest ved tekstmelding.

Jeg må innrømme at jeg er ganske sliten etterhvert, men det er utrolig givende å være her sammen med masse flotte folk som bare vil det beste for disse menneskene.

Flyktningene ankommer i svært skrøpelige farkoster som går i oppløsning ved første møte med den greske kystlinjen - og dessverre ofte før.
Flyktningene ankommer i svært skrøpelige farkoster som går i oppløsning ved første møte med den greske kystlinjen – og dessverre ofte før.

I dag patruljerer jeg frem til åtte i kveld. Vi er litt lite folk nå pga. uværet. Flere sitter fast i Athen fordi de ikke får landet på Chios. Vi samarbeider med en fantastisk lege som jobber frivillig for Spanish Lifeguards. Hun har vært her 3 uker og har nettopp fått beskjed fra sjefen sin i Spania at hun kan være tre uker til! Vi samarbeider ellers med Flyktninghjelpen og Unisef, men disse organisasjonene har bare ansvar for flyktningeleirene.

Er nettopp ferdig med et møte med vise-borgermesteren på Chios angående flyktningekrisen og hvordan man skal håndtere turist sesongen. Dette er naturligvis noe som bekymrer myndighetene på en øy som har turistnæring som viktig inntektskilde. Ellers gleder jeg meg til at min søster, Monica kommer nedover til Chios og Dråpen i Havet 16.2 og vår sønn, Endre noen dager senere.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan få være her nede og hjelpe disse menneskene !

Fremtidshåp og brustne drømmer

Hvilke tanker skal jeg formidle om situasjonen… Det virker så håpløst og meningsløst… Mennesker som har drømmer om et liv og en fremtid, blir behandlet som fanger.

I de tyrkiske flyktningleirene blir voksne og barn slått og sparket, forteller de som overlever ferden til Europa.

Når Listhaug og co. skulle besøke Cesme, som er byen de fleste reiser ut ifra Tyrkia, ble flyktingene jaget ut av leiren og ut i skogen så det skulle se ut som forholdene i leirene var bra (og ikke det overfylte kaos det egentlig er)…

Da var det temperaturen rundt 0 grader og de fleste var dårlig kledt…

Brustne drømmer
Brustne drømmer… Et Iransk pass, en flybillett og et lodd i Tyrkisk Nasjonallotteri, som vi fant på stranden i Chios. Denne flyktningen vant dessverre ikke den store gevinsten…

Disse stakkars menneskene tar med seg hele sin familie og reiser fra ALT de eier. Hva får et menneske til å gjøre det? Bare et helvete der de kommer fra og håpet om et liv og en bedre fremtid i Europa.

Kan vi tilby alle det? Nei, det kan vi selvfølgelig ikke, men verdenssamfunnet MÅ jo kunne finne en politisk løsning på denne katastrofen! Verdens ledere MÅ jo kunne snakke sammen og la disse menneskene kunne få en fremtid der de mest ønsker det, i sitt hjemland.

En lyktningebåt ankommer stranden på Chios hjulpet av The Spanish Lifeguard's sjøteam
En lyktningebåt ankommer stranden på Chios om natten hjulpet av fantastiske og frivillige Spanish Lifeguard’s sjøteam

Jeg snakket med en Sudansk mamma som hadde vært på flukt med sin familie med fire barn i en måned. De hadde gått og gått, og håpet at Europa hadde en fremtid å tilby dem – og hva kunne jeg si…

Jeg kunne bare være et medmennske for henne, hennes barn og mann, der og da – gi dem tørre klær og tilby dem plass i bilen min fordi de var så kalde.

Jeg kunne vise dem at det også finnes gode mennesker på denne jorden – jeg kunne være en dråpe i havet.

flyktningebaby
Kari med to måneder gammel flyktningebaby på stranden i Chios

Jeg får samarbeide med så utrolig mange flotte mennesker, som holder hodet kaldt og hjerte varmt i denne ekstremt vanskelige situasjonen.

Takk spesielt til min fantastiske koordinator kollega, Annette Groth. Jeg føler meg svært privilegert som har mulighet til å få være et medmenneske i denne katastrofen.

Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor
Gruppebilde utenfor Sun Village hvor vi bor

Volunteer on Chios

Welcome to my website !

My name is Janne Hegna. I am a Norwegian. I am married and we have 4 grown-up children. I hold a master degree in economics and management, and a bachelor in teaching.

I travelled to the Greek Isand of Chios in the beginning av January 2016 – and I have stayed here since – to volunteer helping refugees fleeing from war and violence.

From February to mid-October 2016 I worked as the Chios Field Coordinator for the Norwegian NGO “A Drop in the Ocean”.

I am still on Chios working as a volunteer, now focusing most on vulnerable refugees, especially children and mothers, cooperating with various national and international NGOs as well as the local authorities.

On this blog I will share my experience working for the refugee cause in cooperation with Greek and international NGO volunteers as well as the local authorities.

This is a sticky post informing about the blog. The newest post follows under. Please share a link to the blog or a post you like to others that may help by volunteering in Greece or donating money to Drop in the Ocean and other organisations  working for refugees.

Fremme på Chios

Full leiebilSent i går kveld landet jeg på flyplassen på Chios etter å ha vært på reise siden halv fem om morgenen. Måtte bookes om pga. forsinkelser forårsaket av snøvær på Flesland og fikk et ekstra stopp i Frankfurt i tillegg til København og Athen.

Hadde med 4 svære bager – hvorav 3 med klær til flyktninger innsamlet i Oslo og Bergen. Fikk med to gratis med SAS og betalte kr. 178 for hver av de andre (overvekt/ekstra bagasje).

Leiebilen stod klar på flyplassen. Den var smekkfull da bagasjen var lastet inn. Ble godt tatt imot på Sun Village hvor jeg skal bo. Fikk også en hyggelig prat med koordinator, Angelika.

 

På vei til Chios!

FrokostDa er jeg på vei til Chios for å være flyktninghjelper i Dråpen i Havet. På grunn av snø på rullebanen på Flesland var flyet forsinket.

Får derfor en ekstra mellomlanding i Frankfurt. Forhåpentligvis når jeg flyet Fra Athen til Chios hvor leiebilen min skal stå klar.

Har med meg tre svære bager med klær til flyktningene i tillegg til min egen bagasje.