Flyktninger – hvem har ansvaret?

Flyktningene kommer – det er i allefall helt sikkert… Men hvem har egentligt ansvaret? Og hva er å ha ansvaret… Politikken i Europa ser nå ut til å være: “Jeg er meg selv nærmest…”

Det synes som at lederene tenker: “Bare vi stenger grensene og lukker øynene, så eksisterer ikke flyktning problemet lenger.”  Men jeg spør meg selv: “Er dette løsningen?”

internering av flyktninger
Hellas tvinges til å stenge grensene og internere flyktningene

Historien viser oss at det til alle tider har vært mennesker som flykter fra sitt land. Nå er det sivile – i øyeblikket mest kvinner og barn – fra Syria, Afganistan, Iran og Irak som er i denne situasjonen.

Under annen verdenskrig var det mange i våre norske (og europeiske) familier som måtte flykte – og vi tok det som en selvfølge at de fikk hjelp der de flyktet til. Bør vi ikke kjenne vår historie, og forsøke å hjelpe mennesker som er på flukt fra et helvete de selv ikke har bestemt å være en del av…

EU har nylig bestemt at Hellas ikke får være en del av Schengen avtalen dersom de ikke “får orden på” flyktningekrisen. Men er det Hellas sitt anvar at fluktruten fra Afganistan, Syria, Iran og Irak i stor grad (tilfeldigvis basert på geografi) går gjennom Hellas – og at kyniske menneskesmuglere i Tyrkia sender mange av dem ut på en kostbar og potensiell dødelig reise til de greske strendene?

janne hegna
Janne Hegna er koordinator for Dråpen i havet og har vært på Chios siden 15 januar.

Hellas sin desperate løsning på eventuell utestenging fra Schengen, er nå å bygge såkalt HOT SPOT leirer for flyktningene. Dette betyr i realiteten at de greske myndighetene nå selv må ta hele ansvaret for flyktningene. Frem til nå har det på Chios vært frivillige organisasjonene, som Flyktninghjelpen, Røde kors, Dråpen i havet, lokale frivillige og andre frivillige, som har stått for førstelinjetjenesten. Det er fortsatt mange frivillige aktører som kan og ønsker å arbeide med flyktninger.

På de nye HOT SPOT stedene er det militæret og politiet som skal drive campene (på oppdrag fra myndighetene).

Myndighetene planlegger nå å ta hele ansvaret for flyktningene, men med knappe ressurser og med krav om omstilling på minimal tid – og i dragsuget forsvinner dessverre antagelig velfungerende registreringsentra (som Tabakika) og velfungerende flyktningleirer (som Souda). Istedet oprettes HOT SPOT leiren Vial, og tilsynelatende uten at det er testet at den faktisk vil kunne fungere som tenkt.

vial leir
Ny flyktningeleir ligner mer på konsentrasjonsleir.

De frivillige er i utgangspunktet utestengt, med det resultat at flyktningene ikke får neppe får tilstrekkelig mat – det er det jo frivillige som har sørget for til nå, både i Tabakika og Souda. De får neppe heller nødvendige klær – det er det også de frivillige som har organisert.

Jeg var nettopp på et møte med gresk militære, politi, diverse andre etater samt viseborgermesteren og forklarte  hvorfor det var et stort problem at Dråpen i havet ikke slipper inn i Vial. Heldigvis lot det seg gjøre med tilgang etter at vi var blitt enige om at alle Dråpen folkene måtte fylle ut skjema avgi kopi av pass. Vi får derfor inngang i Vial med egen ID.

klasebomber
Syrer som slapp med skrekken etter klasebombe angrep.

I Souda og Tabakika fikk vi adgang fordi vi hadde Dråpen i havet vester, som viste at vi var medmennesker som brydde oss om andre mennesker i en svært vanskelig situasjon…

Europa synes i ferd med å utvikle seg til et langt mindre medmenneskelig og kaldere samfunn…

Vial ser ut som – og vil sannsynelig fungere mer som – et fengsel, og jeg tenker jeg har sett dette før i historiebøkene. Historien gjentar seg og vi er igjen på vei til å internere mennesker som i konsentrasjonsleire fra en tid ingen ønsker seg tilbake til…

Store porter og piggtråd stenger disse menneskene ute fra friheten – en frihetsberøvelse som i fengsel, men uten lov og dom. Kan dette være riktig? Jeg er dessverre sikker på at historien vil dømme oss – som vi har lest om i historietimene på skolen om andre regimer, vi ikke ønsker å identifisere oss med.

Jeg håper inderlig at politikere og alle vi i Europa, som stemmer på dem, kan finne en løsning for disse stakkars menneskene, som er mer verdig og medmenneskelig enn det vi nå er vitne til!

Ondskap satt i system

Flyktningene, som kommer fra Syria, Afganistan, Pakistan, Irak og Iran, må bruke menneske-smuglere for å komme seg til Chios.

Flyktningen forteller at de blir tilbudt en “all-inclusive pakke” som inkluderer reise til Hellas i en cruisebåt (som de får se bilde av), klær og mat på Chios – og gode innkvarterings forhold under veis videre til deres bestemmelses sted.

Dette tilbudet er vær avhengig og de betaler 500 euro hvis det er dårlig vær, 1000 euro hvis det er greit vær og mellom 1500 og 2000 euro hvis det er fint vær.

Disse stakkars menneskene som har reist fra alt de eide, betaler luksuspris for en svært ubehagelig, utrygg og potensielt dødelig overfart (i en skrøpelig gummibåt) – en tur som europeere kan gjøre helt trygt i en skikkelig båt for 10 euro. Alt det andre de er blitt lovet, får de ikke (dersom ikke frivillige trår til og hjelper).

Flyktningene blir meget overrasket og redde når de kommer til den udugelige gummibåten og får flytevester som ikke virker særlig sikre. Da blir de ofte truet med kniv og skytevåpen – så de må bare komme seg uti båten…

Hvis det er dårlig vær i Cesme og bølgene er høye inn mot land tar menneskesmuglerne dem i egne båter ut forbi bølgene og hiver dem i vannet slik at de må komme seg opp i gummibåten selv. Etter det har de en skrøpelig gummibåt og en liten motor – og lysene i Chios – å navigere etter (og dette er ikke sjøfolk – og mange kan ikke svømme).

Noen menneskesmuglere tauer gummibåtene inn til tyrkisk side igjen etter avgang for så å kreve betaling på nytt!

En natt og morgen det kom 15 båter, møtte Afsane (som snakker flytende arabisk, farsi/persisk og fem andre språk) og jeg en gutt som hadde blitt mishandlet av menneskesmuglerne. De hadde helt kokende vann over armene hans. Vi måtte få tak i lege fordi sårene var så store og stygge, så vi ringte Isabella i Spanish Lifeguards, men hun var blitt syk så da kontaktet vi WAHA (Women and Health Alliance International) som også har lege. Han ble forbundet og fikk smertestillende.

Den skadete gutten kom om morgenen i halv seks tiden. Da hadde vi vært på vakt siden kl 23 og allerede tatt imot 9 båter (med 60 mennesker pr båt). Vi fulgte ham inn i registrerings-campen, Tabakika, fordi bussen som frakter flyktningene til Tabakika hadde gått mens han ble behandlet av lege. Vi måtte hjelpe ham gjennom registreringen fordi han virket så sløv. Vi fikk ham gjennom alt det formelle og først i køen der hvor alle blir registrert offisielt.

brannskader
Gutt med brannskader påført av menneskesmuglere

Jeg møtte ham dagen etter i Tabakika og da var han heldigvis ved friskt mot. Dagen etter dro vi til Souda for å sjekke om han hadde det bra. Han hadde ikke fått nytt skift siden Tabakika, og Afsane som er helsearbeider, tenkte hun kunne skifte bandasje. Det viste seg dessverre at vi ikke hadde alt utstyret som skulle til for å skifte på sårene, så vi kontaktet lege i campen. Det var litt merkelig at gutten med skader ikke hadde fått noen informasjon om at det fantes lege på Souda – og på døren til legen stod det bare forkortelsen til organisasjonen WAHA.

Vi møtte også en kurdisk familie fra Irak bestående av besteforeldre og to voksne barnebarn. Foreldrene til de to jentene var blitt halshugd av Taliban. Familien håpet inderlig på en fremtid i Europa…

kurdisk familie
Kurdisk familie med besteforeldre og barnebarn. Barnas foreldre er drept av  Taliban.

Det finnes så mye kynisme og ondskap rundt disse sårbare menneskene på flukt. Afsane og jeg skulle følge noen flyktninger på ferden til Athen. Da oppdaget vi at billetten deres var på en ferge som hadde gått kl to om natten den dagen de skulle ta fergen. Disse menneskene kan ikke forskjell på pm og am og dette brukes kynisk av en araber, som er ansatt av fergeselskapet, slik at flyktningene som er så uheldig å ikke forstå, må kjøpe ny billett fordi fergen er gått… Afsane konfronterte denne såkalte tolken om dette og vi har kontaktet flyktninghjelpen og også fergeselskapet for å få slutt på dette.

At andre mennesker kan utnytte disse menneskene som er så sårbare, er uforståelig. Jeg tenker det er godt de møter “Dråpene” på deres vei som er medmennesker og bare vil dem vel.

Jeg er stolt av å være en Dråpe i havet!

NRK besøkte Chios og Dråpen i Havet

Kristin Solberg og NRK besøkte Chios og Dråpen i Havet.

You reached the view limit for this month.
Please get the advanced iframe pro version.
Go to the administration for details.

De frivillige fra den norske organisasjonen Dåpen i Havet setter seg i biler og kjører raskt på svingete kystveier i retning bålet.

Søndagsrevyen

NRK1 har vært på Chios i anledning flyktningesituasjonen og bl.a. filmet oss i Dråpen i Havet i arbeid.

Innslaget er planlagt vist førstkommende søndag i Søndagsrevyen.

Døgnet rundt

Det er en stund siden siste innlegg. Her kommer en liten oppdatering for å vise at jeg fortsatt lever og er ved godt mot.

Her går det stort sett døgnet rundt! Når jeg ikke sover, er jeg enten på patrulje og tar imot båter, eller i en av flyktning leirene, eller deler ut mat til flyktninger, eller er i møter med myndigheter og andre organisasjoner vi samarbeider med. Det har vært uvær her så flyktningene som har greid å ta seg over, har vært i dårlig i forfatning og tildels hatt skader som trenger behandling.

Janne speider mot Tyrkia
Vi patruljerer kystlinjen og speider kontinuerlig mot Tyrkia for å se om båter er på vei. De fleste kommer om natten når det er tryggest.

Jeg får sove mellom 3 og 5 timer hver natt og har ikke hatt tid til å sjekke e-mail på en noen dager. Til de av dere som har behov for å komme i kontakt med meg, treffes jeg lettest ved tekstmelding.

Jeg må innrømme at jeg er ganske sliten etterhvert, men det er utrolig givende å være her sammen med masse flotte folk som bare vil det beste for disse menneskene.

Flyktningene ankommer i svært skrøpelige farkoster som går i oppløsning ved første møte med den greske kystlinjen - og dessverre ofte før.
Flyktningene ankommer i svært skrøpelige farkoster som går i oppløsning ved første møte med den greske kystlinjen – og dessverre ofte før.

I dag patruljerer jeg frem til åtte i kveld. Vi er litt lite folk nå pga. uværet. Flere sitter fast i Athen fordi de ikke får landet på Chios. Vi samarbeider med en fantastisk lege som jobber frivillig for Spanish Lifeguards. Hun har vært her 3 uker og har nettopp fått beskjed fra sjefen sin i Spania at hun kan være tre uker til! Vi samarbeider ellers med Flyktninghjelpen og Unisef, men disse organisasjonene har bare ansvar for flyktningeleirene.

Er nettopp ferdig med et møte med vise-borgermesteren på Chios angående flyktningekrisen og hvordan man skal håndtere turist sesongen. Dette er naturligvis noe som bekymrer myndighetene på en øy som har turistnæring som viktig inntektskilde. Ellers gleder jeg meg til at min søster, Monica kommer nedover til Chios og Dråpen i Havet 16.2 og vår sønn, Endre noen dager senere.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan få være her nede og hjelpe disse menneskene !